ScanReach er et IoT-selskap som jobber med å øke personalsikkerheten i den maritime bransjen.

ScanReach har utviklet en trådløs sensorteknologi, In:Range. Formålet med denne teknologien er å kartlegge mennesker på skip, eller andre plasser med avgrensede områder, slik at man raskt får lokalisert all personell ved nødsituasjoner. In:Range fungerer ved at alle har på seg en enhet kalt Personnel Tag, enten på armen, rundt foten eller halsen. I hvert rom av skipet er det plassert minimum én stasjonær enhet, som kalles for Mesh Node. Alle Mesh Nodene kommuniserer trådløst med hverandre over et mesh-nettverk, der all trafikk går til en såkalt gateway som videreformidler alle data til en PC. Gjennom et program ScanReach har utviklet, får man opp informasjon om hvor alle som bærer en Personnel Tag befinner seg.

De siste månedene har Inge og Pål bistått ScanReach med kompetanse og de har hjulpet dem med å lage hardware og mekanikk for Mesh Node og Personnel Tag, samt sertifisering for maritimt bruk og EX godkjenning.

– I dette prosjektet har jeg vært prosjektleder og hatt ansvaret for hardwareutvikling av Mesh Node. Jeg har satt opp krav for produktene, lagd design dokumenter og tegnet skjema for Mesh Node. I tillegg har jeg jobbet med testing, forteller Inge.

Pål har hatt ansvaret for det mekaniske designet, både på Personnel Tag’en og Mesh Noden.

– Arbeidsoppgavene mine har vært å planlegge og designe utformingen av enhetene, planlegge hvordan elektronikken skal opplagres, sørge for at vi når IP-graden som er satt, bestille og teste prototyper, produsere maskintegninger, og å stille med mekanisk produksjonsunderlag ved prosjektslutt.

Hos R&D Services står kompetanseutvikling og delingskulturen sterkt. Vi vet at verdien av arbeidet øker når vi deler kunnskap og erfaringer med hverandre – derfor jobber vi i team, ofte på tvers av fag og avdelinger, der vi samarbeider og bruker hverandres kompetanse. I dette prosjektet har Pål og Inge jobbet sammen – 452,7 kilometer fra hverandre.

– Fordelen med å jobbe i team er mange. Man lærer mye av hverandre, og man har en sparringspartner når utfordringene kommer. I dette prosjektet har jeg jobbet tett med en hardwaredesigner i Stavanger, der vi har jobbet med hver vår PCB. I tillegg har vi samarbeidet med Pål da PCB-ene nærmet seg ferdig, forteller Inge.

– Det er alltid fordelaktig å jobbe i team, legger Pål til. Ettersom vi alle ser problemer på forskjellige måter, vil det være naturlig og verdifullt å angripe problemene forskjellig – noe som potensielt kan bidra til et større løsningsrom. Kreativ problemløsing er avhengig av flere spillere, ettersom kreativitet kan anses som et lagspill der man alltid vil gjøre det bedre med 2-3 spillere enn én.

Læringsutbyttet blir også større ved å jobbe tverrfaglig, noe utviklerne har fått kjenne på.
– Som utvikler lærer man alltid noe nytt. Det er vanskelig å sette fingeren på én spesifikk ny ting jeg har lært i dette prosjektet, men gjennom det tverrfaglige samarbeidet har jeg blant annet lært mer om hardware og elektronikkutvikling, noe som har vært veldig spennende, poengterer Pål.

– Som Pål sier er det spennende å lære om hverandres fagfelt. I dette prosjektet har jeg lært veldig mye om RF-signaler, om hvordan de oppfører seg, hvordan man kan få gjort gode målinger på RF-baner, og hvordan matching kan endre Impedansen til antennen.

– Dette har vært et veldig spennende og lærerikt prosjekt, avslutter Inge.