fbpx
Select Page
Ukas Tekna-medlem:

Øyvind fikk ikke ha med kaffekopp i trapper

Tekna Magasinet: Publisert 1. mai 2020

Tekst: Sondre Tallaksrud

 

– Noe av det mest obskure jeg har opplevd er ekstreme HMS-regler innen olje og gass.

Tekna-medlemmer

Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlemmer. Denne uka er det Øyvind Milvangs (48) tur:

Yrke: R&D Manager.
Utdanning: Siv.Ing. Cybernetics (NTNU).

– Hva er morgenrutinen din?
– I disse korona-tider har det blitt en rutine å våkne til at stekeovnen piper og varsler nystekt brød, en liten spasertur i vårsola med kona og en kaffe-latte til Aftenposten og frokost.

 

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?
– Som ansvarlig for en utviklingsavdeling med 20 utviklere består en arbeidsdag av en teskje med personalspørsmål, en spiseskje med tekniske spørsmål, en dæsj med rapportering, og en porsjon salgsaktivitet.

 

– Hva jobber du med akkurat nå?
– Akkurat nå følger jeg opp et kundeprosjekt hvor vi lager en blåtann-styrt ventil for å optimalisere oppstrøms olje og gass.

 

– Hva er din sterkeste egenskap i jobben?
– Jeg tror det må være at jeg er en god samtalepartner og veileder for de jeg er leder for. Jeg lar meg også lett engasjere i egne og andres ideer, om det er egne ansatte eller kunder.

 

– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?
– Noe av det mest obskure jeg har opplevd er ekstreme HMS-regler innen olje og gass. For eksempel regler for hvordan man forserer trapper (husk å holde en hånd på gelenderet, og aldri ta med kaffekopp). Jeg husker jeg var litt sent ute til et møte, men ble beordret ut av resepsjonisten for å snu bilen – må alltid rygge inn på oppstillingsplassen må vite!

 

– Hvorfor valgte du dette yrket?
– Jeg er arvelig belastet med en far som var lektor på ingeniørhøyskolen i Oslo. Jeg lot meg fascinere av 7-segmentdisplay som jeg kunne programmere som 5-åring i 1977 – da var det egentlig gjort. Når matematikk og fysikk også var de fagene på skolen jeg likte best, så var det ikke så vanskelig å velge.

 

– Hvorfor fagorgansierte du deg?
– Den gangen jeg meldte meg inn, var det fordi Tekna tilbyr mange gode kurs, og at Teknisk Ukeblad var en del av pakka. Nå er dessverre ikke TU på nett lenger inkludert, men papirutgaven leser jeg. I tillegg ønsker jeg å støtte det politiske arbeidet for å fremme saker som berører oss.

 

– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag?
– Det er et stort spørsmål, med mange svar. Jeg tror vi i bransjen kan være flinkere til å invitere inn elever i ungdoms- og videregående skole for å gi dem en opplevelse av hvor mye skaperkraft som finnes i ingeniøryrker. Den største rekrutteringsarenaen er likevel skolen, hvor vi aldri får nok engasjerte realfagslærere som er nysgjerrig på hvordan verden virker og som sammen med elevene kan gjøre eksperimenter for å oppdage hvor fantastisk den er. Kanskje skulle vi hatt mer utveksling mellom lærere og ingeniørbedrifter?

 

– Hva ser du på som den største utfordringen for din bransje?
– Den største utfordringen menneskeheten står overfor er å bevare planeten vår med økosystemer inntakt. En stor utfordring i min bransje er derfor å klare å lage elektronikk og systemer som i første omgang kan gjenvinnes i størst mulig grad, og kanskje på sikt kan bli nedbrytbart og en del av det naturlige kretsløpet.

 

– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?
– Om 10 år så håper jeg at vi har kommet et godt stykke lenger i å utvikle grønn teknologi. Antagelig kommer vi til å jobbe enda mer geografisk uavhengig og med bedre verktøy for samhandling. Stikkord er vel VR og AR.