NYHET
Del artikkel
Skrevet av: Mari L. Haugen
NYHET
Del artikkel
Skrevet av: Mari L. Haugen
Data Respons R&D Services feirer 20 år i Teknologibyen Kongsberg, og kan se tilbake på en voldsom utvikling fra starten. Men hvem er menneskene bak de høyteknologiske løsningene som skapes her, og hva kjennetegner en typisk dag for de ansatte?
2001. Året da kronprins Haakon giftet seg med henne vi ble kjent med som Mette-Marit Tjessem Høiby, Kjell Magne Bondevik igjen ble statsminister og folketellingen i Norge viste at vi var 4 520 900 innbyggere. Året da Bjørn Dæhli la opp som langrennsløper og den voldsomme terroren rammet World Trade Center i New York. IT-avisen kåret Ericsson T68 til årets mobiltelefon og 3G-nettet ble lansert.
I januar dette året etablerer Data Respons R&D Services sin nye avdeling i Skolegata 7. Kongsberg har vært interessant for konsernledelsen lenge, og den fysiske etableringen av lokaler i sølvbyen skal vise seg å være en genistrek. En av mange, faktisk, for i denne bedriften finner vi noen av Norges skarpeste hoder som løser utfordringer så komplekse at vi nesten ikke kan forstå det. De har spesialister innen systemdesign, softwareutvikling, FPGA, elektronikk og industridesign – for å nevne noe. Fellesnevneren er at de utvikler ny teknologi, for kunder som spenner fra start-ups til store industriselskaper.
Tilværelsen i Kongsberg begynte på et loft nede i sentrum, men siden 2003 har de holdt til i Teknologiparken. Vegg i vegg med verdensledende teknologibedrifter som TechnipFMC og Kongsberg Defence & Aerospace. Selv i en digital hverdag er nærhet til kunden en stor fordel. Det er ikke alle kundeoppdrag som egner seg for verken det vanlige kontoret eller hjemmekontoret. Det er fysisk tilstedeværelse hos kunden som gjelder. Bak grundige sikkerhetssjekker og låste dører. Konfidensielle oppgaver er hverdagskost for nerdene i Data Respons R&D Services.
Ja, for at de kalles nerder er helt greit. Det er ingen fornærmelse. Tvert om. Data Respons R&D Services er jo tross alt en kunnskapsbedrift, hvor verdiene i det som skapes – Research & Development – ligger hos de ansatte.
– Vi dyrker nerdestempelet, forteller Tom Holtermann Andersen, ansatt siden mai 2001 og avdelingsleder siden 2005. Det er han som tar oss imot og som følger oss opp til deres lokaler. Det første som møter oss innenfor dørene, er et sjakkbrett med mulighet for å spille mot en datamaskin, og noe som ser ut som airhockey med blå badeender. Dessverre glemmer jeg å spørre om endene.
Tom forteller at de er 20 ansatte i Kongsberg-avdelingen. 21 fra høsten av.
– Men vi kunne sikkert vært dobbelt så mange. Nå er etterspørselen etter våre tjenester helt enorm. Jeg har aldri sett noe lignende, sier han.
– Hva er grunnen til det?
– Det henger sammen med teknologiutviklingen, sier han.
20 år går fort og teknologien har vært gjennom en rivende utvikling. Jeg er fristet til å bruke det forslitte begrepet kvantesprang for å beskrive epoken, men er redd for å bli arrestert av noen som faktisk vet hva et kvantesprang innebærer, sånn utenom den allmenne bruken.
– Det er veldig mye som har endret seg siden 2001. I dag finnes det prosessorer i alle mulige duppeditter. I tillegg gir trådløsteknologien nye muligheter. De fleste systemer består av en mye større andel software i dag enn for 20 år siden. Bare se på en moderne bil. I den er det flere titalls prosessorer som styrer for eksempel bevegelige speil, vindusheiser, justerbare seter og komplekse dashbord. Alt dette skal programmeres, sier Tom.
Internet of Things er et begrep som Hvermansen har lært seg de siste årene og som det er naturlig å tenke på i denne sammenhengen.
– Ja, når vi hører om Internet of Things som om det er noe helt nytt, må vi trekke litt på smilebåndet. For det har vi holdt på med i 20 år, sier Tom.
Han har lyst til å vise oss litt rundt og inviterer oss inn på laben. Vi går ut fra det luftige møterommet med store vinduer og utsikt over Numedalsågen og Gamlegrendåsen.
Laben er rett over gangen for møterommet, et lite rom, kanskje 8-10 kvadratmeter stort. Utenfor døren henger et slags måleinstrument. Hva dette er, skal vi få svar på senere.
Laben er akkurat sånn passe organisert og sånn passe full, omtrent som man forventer hos Petter Smart. Det er skjermer, ledninger og kabler, kretskort og andre små og store ting.
Plutselig får Tom det travelt. Han kommer på at han må vise oss noe skikkelig morsomt og finner frem en svart sylinderformet gjenstand på størrelse med en termos.
– Det her er en kondensator. Den skal jo egentlig være mye mindre, men personen som jobbet med det må ha tatt feil av milli og mikro. Noe gikk i alle fall veldig galt i bestillingen, for vi fikk denne store kondensatoren levert. Ser du her står det 470 millifarad! ler Tom.
Jeg ler med, for Tom har et smittende humør og jeg skjønner jo at gjenstanden er langt større enn den skulle ha vært. Men utover det, vet jeg alt for lite om både kondensatorer og måleenheter som farad til å virkelig kunne gapskratte.
– Ingeniørhumor, unnskylder Tom, før han byr oss på lunsj og viser oss inn til spiserommet.
Denne kondensatoren får ingeniøren i Tom til å humre.
Én etter én kommer de inn til lunsj – nerdene. De fleste med en casual klesstil – hettejakker, jeans, bermudashorts, sneakers og sandaler. Noen i skjorte og langbukse. Men ingen i stive dressjakker og slips. Mange av dem jobber ute hos kunder andre steder i Teknologiparken, men kommer «hjem» til lunsj.
Det er stille rundt bordet. Baguetter, brødskiver og juice inntas nesten lydløst.
– Oi, er det hjemmebakt brød? prøver jeg. For det både ser ut som og smaker hjemmebakt.
– Det er ASVO som ordner med lunsjen, så vi er veldig privilegerte som får dette servert, forteller Tom.
Den store kondensatoren kommer på banen igjen, og får praten til å gå. Vi får den tekniske forklaringen på hva en kondensator er, men det faktum at de pleier å pynte den til jul, er det som fester seg best.
Kanskje skyldes den øvrige stillheten på spiserommet at en fotograf og en skribent har tatt plass ved bordet.
Men stillheten kan også skyldes gårsdagens hagefest. Da feiret nemlig Data Respons R&D Services 20-årsjubileum i bergstaden. Det ryktes at både jordbær og prosecco, taler som var mer eller mindre på rim, og sene nattetimer var inkludert. Det skortet ikke på hilsener fra kunder og samarbeidspartnere. Vi har fått lov til å gjengi denne hilsenen fra Morten Røraas, Manager Control Systems Department, hos TechnipFMC Metering:
«Kjære Data Respons, avdeling Kongsberg. Dere er og har vært en trofast, viktig og pålitelig leverandør og samarbeidspartner i alle år. Det å være så heldige å ha dere på laget gir oss meget høy kvalitet i produkter og leveranser, samt at vi blir konkurransedyktige i et internasjonalt marked. Men det viktigste er alle de flotte menneskene og de gode relasjonene vi har til dere, og hvordan hver enkelt vi møter ønsker å samarbeide for å finne beste mulig løsning. Dere spiller oss gode! Ønsker med dette å gratulere Data Respons med 20-årsjubileum og ser frem til de neste 20 årene.»
KDA var også blant gratulantene og Ola Jacob Iversen, Director Research & Development, hadde skrevet denne hyggelige hilsenen:
«Data Respons har vært en svært relevant og kompetent partner for oss knyttet mot utviklingen av RWS gjennom 20 år. Vi har jobbet tett sammen med utvikling og dermed kommet hverandre nært også relasjonelt. Vi setter pris på den høye standarden dere leverer og ønsker dere til lykke med 20-årsjubileet!»
Etter lunsjen går vi tilbake til møterommet og får litt mer informasjon om arbeidet for TechnipFMC Metering.
– TechnipFMC Metering er en av kundene Data Respons R&D Services har jobbet med lenge. Siden 1995 har vi utviklet og levert løsninger til dem. Nå har vi akkurat fullført utviklingen av en ny generasjon kontrollsystem til deres fiskale målesystem, FPM207. Dette har vi brukt i overkant av ett år på å utvikle. Det begynte å bli vanskelig å skaffe deler til den tidligere løsningen, og dessuten tenker man jo også annerledes i dag enn man gjorde for 15 år siden, sier Tom. Nå er det mye mer software og en stor skjerm har fått plass.
For Data Respons R&D Services handler det om å utvikle prototyper før det tas videre til søsterselskapet Data Respons Solutions for industrialisering og volumproduksjon; fremdeles på oppdrag for kunden.
Kongsberg er en av sju avdelinger i Data Respons R&D Services. Avdelingene er langt fra noen isolerte enheter, men jobber tett sammen. Mange av oppdragene krever dessuten at det arbeides tverrfaglig. Bransjene de jobber med spenner fra helse og miljø, til romfart og forsvar, energi og maritim – for å nevne noen.
– Selv om vi er opptatt av at alle avdelingene skal inneha den samme kompetansen, har det nok blitt slik at de ulike avdelingene har sine spesialiteter. I Stavanger sitter eksperter på høytemperatur-elektronikk som brukes i oljeindustrien. I Kongsberg er vi gode på militære spesifikasjoner, og å utvikle løsninger som skal møte svært tøffe miljøkrav. Vår hovedtyngde er på software. Ellers er det elektronikkutvikling. Vi har også spesialister innen system engineering, og har flere med mastergrad i dette fra Universitet i Sørøst-Norge. Det er jo en utdanning som er direkte koblet mot kompetanse vi har behov for, sier Tom.
Etter lunsj blir en liten gruppe ansatte med på å ta en prat. De presenterer seg som Jørgen Jackwitz, Daniel Omsland og Haldor Husby. Stillingstitlene er henholdsvis senior utviklingsingeniør og spesialist utviklingsingeniør for de to sistnevnte.
– Hva kjennetegner en typisk dag her hos dere?
– Det er først og fremst en enorm variasjon i oppgavene, sier Haldor Husby, som har 17 års fartstid hos Data Respons R&D Services. Han designer og tester kretskort og har elektromagnetisk støy og vanskelige miljø som sine spesialfelt.
Resten av gjengen nikker bekreftende. Det er variasjon som er nøkkelordet.
Hos Data Respons R&D Services verdsettes dessuten sprø ideer og impulsive påfunn. Ledelsen vet at glede, humor og en god latter skaper mye positiv energi og trivsel. Satsingen på unge og nyutdannede, i samspill med seniorerfaring og spesialistkompetanse, er blant bedriftens styrker.
Hos Data Respons R&D Services er glede og humor viktig, og muligheten for å koble av med spill er derfor til stede.
– Er det mulig å si noe generelt om dere som jobber her?
– Denne jobben er nok ikke for alle. Du må like å banke hodet i bordet noen ganger. Ellers tror jeg vi er helt avhengig av vi ikke er helt like. 20 «ideelle» ansatte ville vært katastrofalt, sier Haldor.
– Ingeniøren i oss liker jo å grave oss ned i en problemstilling. Om vi ikke får til ting med én gang, er det nesten bare mer gøy. Det er jo da vi lærer, og vi vil alltid lære, sier Daniel.
– Det viktigste å si er at vi gir oss aldri, selv om det er vanskelig! Kanskje gjør det at ikke alle prosjekter blir like lønnsomme, men vi skal ikke gi oss, sier Tom.
Data Respons R&D Services har holdt til i Kongsberg i 20 år.
– Hvor er dere når det har gått nye 20 år? spør jeg. Vi er i ferd med å runde av praten. Daniel har allerede meldt at han er litt på etterskudd og skulle nok helst vært i full gang med arbeidet igjen.
– Da er jeg pensjonist, slår Tom fast. De andre humrer.
Jørgen bedyrer at han bare har planer ut sommeren. Kanskje nettopp denne holdningen ligger i de ansattes natur – at de drives av endring og tar utfordringene som de kommer.
– Når det gjelder beliggenheten vår, så tror jeg den er optimal her vi er nå. Kanskje vil en del fortsette med noe hjemmekontor også etter korona, og det vil fortsatt være mange som jobber en del ute hos kunde. Kanskje vi ikke trenger større lokaler, men større lunsjbord? spør Daniel med et smil, fortsatt litt urolig i stolen.
– Her i Teknologiparken er vi omringet av kundene våre. Folk kan bokstavelig talt gå mellom oss og kundene i bare tøflene. Når vi hører at noen av våre kunder ønsker seg faste ansatte til å gjøre det vi gjør, så sier jeg at en ansatt kan man miste. Data Respons R&D Services blir ikke borte, konkluderer Tom.
Daniel Omsland.
Før vi skal avslutte både prat og fotografering, får jeg endelig svaret på hva måleinstrumentet utenfor laben er. Det er Haldor som forklarer at det er en ESD teststasjon, hvor man kan måle Electric Static Discharge – hvor mye statiske ladninger man går rundt med. Ved å tråkke på en plate på gulvet og samtidig holde inne en knapp, får man dommen. Haldor måler til grønt og får klarsignal. Jeg måler til knallrødt.
– Vi bruker sko som leder bort det statiske. Du ser også at det er et annet gulvbelegg inne på laben og stolene der inne er tilpasset. Grunnen til det er at inne på laben jobber vi med åpen elektronikk og komponenter uten lodding som er ekstra følsomme. Statiske ladninger kan ødelegge komponenter, eller nesten enda verre forstyrre dem, slik at det blir en tidsbelastning. Vi skal selvsagt teste for spenning, men da gjør vi det under overvåkede forhold, forklarer Haldor.
Heldigvis holdt jeg fingrene av fatet inne på laben.